Michelle Marie Kristiansen

Velkommen til verden, Oliver

Det ble en intens dag på mandag, og det hele startet ikke så lenge etter jeg hadde skrevet forrige blogginnlegg. Jeg ringte til svangerskapspoliklinikken slik som jeg skulle, og fikk time klokken 11. Jeg måtte ha med urinprøve. så da måtte jeg først avgårde til byen for å kjøpe glass å ta den med, og litt andre ting jeg trengte til fødselen, som jeg da ikke visste var like rundt hjørnet. Jeg pratet med mamma før jeg reiste og hun fikk meg tilfeldigvis til å pakke ferdig sykehusbagen, jeg hadde jo ikke pakket ned noe til meg selv, siden jeg måtte ha klærne tilgjengelig å gå med i hverdagen. Det er jo begrenset hva man klarer å putte på kroppen når man er på overtid og poppeklar. 

Jeg ble tatt inn til CTG og hjertelyden og bevegelsen til baby var kjempefin. Han var utrolig våken på dette tidspunktet. Jeg la også merke til at de modningsriene jeg hadde var ganske kraftige i styrke, noen av dem gikk over 100 i styrke men jeg syntes ikke de var noe vonde så jeg tenkte at jeg ikke måtte bli håpefull atter en gang. Det var nå tid for ultralyd som jeg måtte vente på i ca 20 minutt. Alle mål så bra ut der og hun estimerte babyen til å veie 3695 gram, som er -0,4% av gjennomsnittet, der bommet hun med en god halv kilo! Men hun så heller ingen tegn til aktivitet, så hun ville ta en mer teknisk ultralyd for å sjekke blodgjennomstrømningen for å være sikker, selvom CTG var fin. Dette måtte jeg vente på til etter jeg hadde snakket med fødselslege. Jeg skulle snakke med henne så jeg slapp å komme tilbake to dager senere på overtidskontroll. Jeg satt og ventet på dette i 2,5 time før jeg fikk komme inn! Det kom stadig nye som slapp til før meg og jeg ble tilslutt så oppgitt av at det aldri var min tur at jeg måtte gå å spørre. Da var det jeg som var neste. Da jeg endelig kom inn var jeg dødsliten. Det var ikke behagelige sofaer å sitte i, spesielt ikke så lenge. Da legen spurte hvordan det gikk holdt jeg på å begynne å gråte, for da var jeg så sliten. 

Samtalen var veldig kort og jeg fikk vite at dersom ikke noe skjedde av seg selv, ville jeg bli satt i gang på fredagen. Jeg dro hjem 10kg lettere. Nå var det ihvertfall sikkert når det ville ha en ende. Jeg var innstilt på at han ville komme til verden på fredagen. Jeg dro hjem og sov en stund til Knut kom hjem fra jobb. Han lagde grøt til oss som vi spiste og jeg dro deretter i dusjen fordi det er den beste smertelindringen mot ryggen. Klokken var nå blitt ti på sju ca. Jeg fikk så vidt lagt meg ned i sengen før jeg kjente en boble i magen sprekke og det fosset vann ut av meg. Vi dro på sykehuset med en gang heldigvis, for riene kom med en gang og var utrolig tette. Det tok nesten nøyaktig 4 timer fra vannet gikk til Oliver kom 22.52 den 14. mars. Fødselshistorien får vente til en annen gang, nå skal jeg og minien ned i restauranten her på pastienthotellet å spise frokost og så vente på at pappaen kommer tilbake til oss.

{

 

3 kommentarer

16.03.2016 kl.07:03

Gratulerer igjen med den fantastisk flotte gutten dere ha fått. Dagene går absolutt ikke fort nok, for vi gleder oss sånn til å treffe dere alle tre <3

Ha en super dag og kos dere maks

Klem

Marte Haukeland

16.03.2016 kl.09:33

Gratulerer men en nydelig gutt!

Mailen Natanie

17.03.2016 kl.10:44

Åå! Så nydelig liten gutt. Gratulerer såå mye<3 kos deg masse i tiden fremover, den kommer til å fyke avgårde <3

Skriv en ny kommentar

Michelle Marie Kristiansen

Michelle Marie Kristiansen

Jeg er en 21 år gammel bergenser som har forvillet meg opp til Trondheim. Jeg studerer grafisk design på NKH. 14. mars 2016 ble jeg og samboeren min foreldre til lille Oliver ♛

Kontakt

michellemaries@live.no

Kategorier

Arkiv

hits