Michelle Marie Kristiansen

En ekkel opplevelse

I dag har jeg ikke vært helt i form. Har følt at jeg ikke har klart å puste skikkelig og vært litt svak svimmel. Jeg dro avgårde to timer før jeg skulle være hos fysioterapeuten for å gå innom biblioteket og se om jeg kunne finne en svangerskapsbok og ta solarium. Solariumet jeg pleier å dra på er en liten gåtur fra biblioteket og jeg tenkte det var bedre å gå enn å ta bussen for å ha vært i litt aktivitet i dag. Det var vel rundt da jeg begynte å bli spesielt guffen. Jeg fant ingenting på biblioteket fordi jeg hadde en trang til å ssitte meg ned hele tiden. Bestemte meg for å prøve igjen en annen dag og gikk den korte veien bort til torget, som ligger mellom biblioteket og fysioterapeuten. Jeg måtte sette meg ned der også før jeg gikk videre. Måtte til og med ta et lite stopp i trappen til 2. etasje hos fysio fordi jeg trengte å sette meg ned litt. 

Jeg tenkte det verste var over når jeg endelig hadde kommet meg til fysio og kunne sitte å slappe av frem til jeg hadde time. Jeg var jo veldig tidlig ute fordi hun vil jeg skal sykle litt før jeg går inn til henne, men det var jeg ikke i form til i det hele tatt. Jeg så at det var en vanndunk på andre siden av rommet, men jeg turte ikke reise meg for å hente vann fordi jeg var blitt så dårlig at jeg var redd for å svime av. Det kom en dame som satt seg rett bak meg og jeg så meg nødt til å spørre pent om hun kunne hente et glass vann for meg, noe hun gjorde. Jeg klarte nesten ikke se noe på dette punktet, jeg visste jeg var i ferd med å besvime, det er jo ikke første gang det skjer så jeg vet når point of no return er. Jeg er faktisk veldig usikker på om jeg i det hele tatt besvimte eller ikke. Jeg begynte i hvert fall å hoste veldig og fikk en ekstrem smerte i magen. Jeg var så utrolig redd for at noe alvorlig gale hadde skjedd med lillemann i magen, for jeg har aldri opplevd en sånn smerte før. Jeg begynte å kaste opp og plutselig svermet det av fysioterapeuter med bøtter og vann rundt meg. Det var skikkelig ubehagelig, og det verste var at Knut ikke var der med meg. Er glad for at jeg var kommet til fysioterapeuten når dette skjedde da, for hva om jeg hadde vært ute på gaten? Med jakken på er det ikke så synlig for de som ikke vet det at jeg er gravid, så jeg hadde jo sikkert ikke fått så mye hjelp. 

Fikk ikke gjort noe ut av timen jeg hadde i dag siden jeg ble så dårlig, men nå ligger jeg hjemme på sofaen og slapper av. Jeg skal følge ekstra nøye med på magen i dag og kjenne etter liv for å roe bekymringen min litt. Han har allerede beveget seg litt, så jeg tar det som et godt tegn. Føler meg bedre nå og sitter med cola og ritzkjeks som jeg har fått anbefalt. 

Magen har blitt så stor nå at forrige uke måtte jeg overgi meg til mammabukse. Jeg tror det kanskje er den som gjør at jeg føler jeg ikke får puste, for jeg tror den er for stram, men jeg aner ikke.



Én kommentar

Elisabeth riiiiiiise

30.11.2015 kl.17:33

prøv å brette ned den kanten på buksen👍. Det gjorde jeg, hjalp litt✌️

Skriv en ny kommentar

Michelle Marie Kristiansen

Michelle Marie Kristiansen

Jeg er en 21 år gammel bergenser som har forvillet meg opp til Trondheim. Jeg studerer grafisk design på NKH. 14. mars 2016 ble jeg og samboeren min foreldre til lille Oliver ♛

Kontakt

michellemaries@live.no

Kategorier

Arkiv

hits